Ambulansearbeiderne om bord i «Alden» så det fortvilte i situasjonen der minuttene gikk. En av arbeiderne gjorde en vågal beslutning. Han fikk på seg overlevingsdrakten, puttet oksygenflasken innenfor på brystet, hoppet på sjøen, og svømte inn mot land, skriver Nordlys.
– Den flaska med oksygen var gull verd for meg. Den kom fram akkurat i tide, sier Tor Heimtun.
Tor Heimtun var på sausanking sammen med tre andre på nordsida av Grytøy i utilgjengelig terreng ved sjøen da han ble akutt dårlig.
– Plutselig følte jeg meg ikke bra, så jeg stoppet og ventet på en av de andre, som gikk et stykke bak meg. Mens jeg sto der merket jeg at jeg ble så rar i ansiktet på høyre side, akkurat som om denne siden hang ned. Jeg fikk også prikking i høyre hand, og ble vissen i hele arma. Der var et eneste tre på det stedet, og det støttet jeg meg mot. Så fikk jeg en voldsom smerteriving i hodet, begynte å kaste opp, ble svimmel og måtte legge meg ned. Jeg lå og holdt meg i ei tue med høyre hand, men registrerte at jeg ikke hadde noen følelse i handa. Da ble jeg skikkelig redd, og tenkte: er dette slutten?

 Ambulansebåten kom

Tor beholdt bevisstheten, men ble ganske omtåket, klarte ikke å svare på spørsmål, han kjempet, og hadde mer enn nok med seg selv. De andre ringte straks AMK-sentralen.
Alarmen gikk, og ambulansebåten «Alden» som har basen sin på naboøya Bjarkøy, kom raskt. Men i dette veiløse, ville terrenget er det ingen steder en så stor båt kan legge til. Og det kom til å ta en stund før helikopteret fra Tromsø kunne være der.
Ambulansearbeiderne om bord i «Alden» så det fortvilte i situasjonen der minuttene gikk. En av arbeiderne gjorde en vågal beslutning. Han fikk på seg overlevingsdrakten, puttet oksygenflasken innenfor på brystet, hoppet på sjøen, og svømte inn mot land.

Roser helikopterpilotens bragd

– Heldigvis var en sånn løsning mulig denne oktoberdagen. For det er ikke mange dagene i året at værforholdene tillater å svømme i land her hvor det ofte er mye drag i sjøen, og med ei fjære full av kvasse steiner og klipper, sier ambulansearbeideren som ikke ønsker å stå fram med navn.
Han mener denne redningsoperasjonen må krediteres akutt-tjenesten langs hele linja, ikke bare ambulansebåtarbeiderne lokalt. At han selv sto for en kreativ løsning sier han ikke så mye om. På spørsmål om hvordan det gikk å svømme med oksygenflaska innenfor drakten, svarer han bare:
–  Vel, det var jo ikke så komfortabelt akkurat.

Fikk surstoff

– Jeg fikk med meg at ambulansearbeideren kom, tok meg i hendene, undersøkte meg, og ga meg surstoff. Men jeg skjønte ikke hvordan han var kommet seg dit. Jeg merket at det ble mye lettere i hodet da jeg fikk surstoff, og svimmelheta ga seg straks. De andre sa at jeg fikk fargen tilbake i ansiktet. Jeg hørte lyden av helikopteret, men hadde en følelse av likegyldighet. Alt var så uvirkelig, forteller Tor.
Les mer om saken hos Nordlys