Pasienter som ble veldig tidlig mobilisert etter hjerneslag trengte mer oppfølging og hadde høyere dødelighet, viser ny studie, ifølge Dagens Medisin.

Konstituert overlege Antje Sundseth ved Nevroklinikken på Ahus har i sin doktorgrad sett på sammenheng mellom veldig tidlig mobilisering og utkomme, og hva pasientene selv kjenner til av symptomer og risikofaktorer for hjerneslag. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Helse Sør-Øst og gjennomført ved Nevroklinikken på Ahus.

Totalt 56 pasienter med akutt hjerneslag ble inkludert i mobiliseringsstudien. Personene er fulgt over tre måneder.

– Dårligere resultat
– Funnene viser en tendens til et dårligere behandlingsresultat hos pasienter som ble mobilisert veldig tidlig etter akutt hjerneslag sammenlignet med de som ble mobilisert noe senere. De trengte mer hjelp i det daglige og det var også en tendens til høyere dødelighet, sier Sundseth.

I studien ble veldig tidlig mobilisering definert ved at pasienten ble aktivisert innen 24 timer etter innleggelse for akutt hjerneslag, sammenlignet med mobilisering først mellom 24 og 48 timer etter innleggelsen.

Hun understreker at man imidlertid ikke kan trekke sikre konklusjoner fordi antall deltakere i studien var begrenset. Inntil resultater fra større randomiserte studier foreligger bør man fortsette å mobilisere pasienter etter dagens rutiner, det vil si at mobiliseringen bør skje tidlig og tilpasses individuelt.

Mangelfull kunnskap

Sundseth spurte også pasientene med akutt hjerneslag eller drypp om de kjente til risikofaktorer og symptomer ved hjerneslag. Kunnskapen var mangelfull. 71 prosent klarte å nevne minst ett symptom på hjerneslag, mens godt under halvparten kjente til de to viktigste symptomene på hjerneslag, som er lammelse og språkproblemer.

Heller ikke kunnskapen om risikofaktor var overbevisende.

Kun 43 prosent kjent til minst en risikofaktor. De yngre pasientene hadde mer kunnskap enn de eldre. Personer som hadde vært rammet av drypp eller slag tidligere, hadde ikke noe mer kunnskap enn andre.

Ber helsepersonell bli flinkere
– Dette viser at vi som helsepersonell må bli flinkere til å informere våre pasienter både om risikofaktorene og om symptomene på hjerneslag, sier Sundseth.

De vanligste risikofaktorene for hjerneslag er høyt blodtrykk, sukkersyke, hjertesykdom inkludert hjerteflimmer, røyking, høyt kolesterol, høy alder og tidligere drypp eller hjerneslag.

Les mer om saken hos Dagens Medisin