Viktig pasientinformasjon når ikke frem i nødssituasjoner. Diagnoser registreres feil i utdaterte datasystemer. Prøvesvar og henvisninger forsvinner. Sviktende Ikt-systemer gjør hverdagen tung og ineffektiv for helse­personell ved norske sykehus og legekontorer. Men langt mer bekymringsfullt: Dataprob­lemene i helsesektoren utgjør en trussel for pasientsikkerheten.
Milliarder av kroner er blitt brukt på mislykkede offentlige ikt-prosjekter. Dette gjelder både i Nav, i Forsvaret, for nødnettet – og i helsesektoren: Kun fem av 161 ikt-prosjekter på norske sykehus anses å ha «høy måloppnåelse».
Det kommer frem i en fersk rapport «ikt i spesialist­helsetjenesten i Norge», utført av McKinsey på oppdrag fra Legeforeningen. De siste årene er det blitt investert store summer på å oppgradere datasystemene og det har vært en økende politisk vilje til handling. Men resultatene uteblir. Ni av ti leger forteller at de blir hindret i arbeidet av dårlige ikt-løsninger.
Bildet som tegnes i McKinsey sin rapport er urovekkende: Norge utnytter drøyt halvparten av de mulighetene eksisterende teknologi gir. Vi ligger bak alle våre nordiske naboer når det gjelder tekniske løsninger. Brukervennligheten på ikt-­verktøyene er svak. Systemene kommuniserer dårlig med hverandre, både på tvers av og internt i virksomheter. Vi sløser vekk knappe helseressurser på prosjekter som ikke leverer.
Hvorfor går det galt? Ikt har i mange år vært et nedprioritert felt, og etterslepet er fortsatt stort. Det er helt nødvendig å holde investeringsnivået oppe i årene fremover. Men aller viktigst: Et vellykket ikt-løft krever en sterkere nasjonal styring og et bedre samspill på tvers av regioner og helseforetak. I dag eksisterer det en jungel av ulike standarder og løsninger. En bedre samordning vil bety mer læring mellom foretakene, nasjonale fellestjenester og mer delbar informasjon.