Det er illevarslende høy turnover i svenske storbyregioner, og mange av Alarm Ambulansförbundets medlemmer forteller om et hardere samfunnsklima.
Siden 1960-tallet ble ambulansetjenestene i Sverige drevet av landstingene. Flere lot private aktører drive ambulansetjenesten og innsynet er dårlig.
Landstingenes beredskapsplaner luller medborgerne inn i den tro at det råder god beredskap, regelmessige øvelser og organisatoriske ferdigheter i ambulansetjenesten.
Vold og trusler og arbeidsmiljørisikoer beskrives det som nulltoleranse for. Men ved en nærmere analyse trer et annet bilde fram.
Ansatte som drister seg til å påpeke mangler, etterlyser øvelser og at man følger lover kan fra en dag til en annen befinne seg i en bekymringsfull situasjon. Arbeidsgiveren overfører ofte ansvaret på de ansatte.
Da blir en truende situasjon i stedet: «nektet et individ behandling», «forsinket» eller det «settes spørsmålstegn» ved et oppdarag. Om en person har opptrådt aggressivt eller kommet med trusler, overføres ansvaret til ambulansepersonellet. Notater, advarsel eller oppsigelse henger i luften. Dermed blir det et stort problem som sementeres i mange ambulanseorganisasjoner: Den engstelige tausheten.
Ambulanspersonellet møter et stadig hardere samfunnsklima, der misbruk, sosial elendighet og folk som faller utenfor innebærer store prøvelser for en virksomhet som baserer seg på oppdrag for å redde liv og hjelpe mennesker i nød.
Ifølge en kartlegging som forbundet gjennomførte i 2014 anså hele 90 prosent av de spurte at de ikke hadde kunnskaper eller evner til å agere ved oppløp, attentat og voldelige konfrontasjoner.
Forbundets arbeide for å innføre taktiske ambulanseenheter som har formålstjenlig beskyttelsesutstyr som ansiktsmaske og skuddsikker vest, og som kan agere i varme soner må ses ut fra den virkeligheten som råder. Det går ikke lenger an å lukke øynene for at vilkårene er forandret.
Likevel har de fysiske kravene til ambulanspersonellets minsket i takt med at ambulansetjenesten har blitt en større og mer spredt del av helsetjenesten.
Lave krav får konsekvenser for pasientsikkerheten og arbeidsmiljø ettersom arbeidet ofte omfatter akutte forflytninger på vanskelige steder. Forbundet arbeider for at det skal lages tydelige krav for ansettelser i ambulansetjenesten og tilhørende nasjonale krav om gjentatte fysiske tester og kunnskapstester.
Da det savnes statlig styring av ambulansetjenesten kommer forbundet til å jobbe aktivt for en statlig ambulansetjeneste.
Derfor arbeider forbundet blant annet for:
- At staten skal være hovedansvarlig for ambulansetjenesten, og regelmessige øvelser og samvirke med øvrige blålysorganisasjoner.
- Statlig nødmeldefunksjon med mulighet for å flagge risikofylte miljøer og adresser. Det krever en statlig nødmeldetjeneste og regulering av alarmering i loven.
- De ansvarlige for helsetjenesten må fram til en nyordning råder hedre den første paragrafen i helseloven: En likeverdig helsetjeneste for hele befolkningen må være udiskutabel.
Disse tiltakene vil skape beredskap, innsyn, reell medbestemmelse og en likeverdig ambulansetjeneste. Å la landsting og hermetiske ambulansevirksomheter ha ansvaret for samholdets ambulanseberedskap er å sette bukken til å passe havresekken, det blir bare rot.