Ny forskning viser at bare halvparten av pasientene som 
ankom sykehus med alvorlig skade i 2013, hadde fått hjelp av luftambulanse eller 
anestesilege, skriver Nationen.

Les også i Dagens Medisin: – For få alvorlig skadde hentes med helikopter – Det prehospitale systemet med anestesiologer og helikoptre ble introdusert i 1978, og 37 år senere er bruken lav, sier Torben Wisborg som har ledet studien. Han tror at nasjonale kriterier på AMK vil øke treffsikkerheten.
Forskerne bak undersøkelsen slår fast at hardt skadde pasienter, med behov for luftambulanse og anestesilege, ikke har fått det.
– Vi er overrasket over at evnen til å plukke ut pasienter som trenger helikopter er så dårlig, som den ser ut til å være, sier Torben Wisborg, leder for Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi og professor ved Universitetet i Tromsø.
Alvorlig skadde pasienter betyr i denne sammenheng pasienter med en tilstand hvor én av fem dør av.

Lav presisjon overrasket

Mange undersøkelser viser at avansert ambulansehjelp øker overlevelsen hos pasienter. Men aldri før har noen undersøkt hvor stor andel av de alvorlig skadde pasientene som faktisk har fått hjelp av luftambulanse eller anestesilege.
Det har Wisborg nå undersøkt, sammen med tre forskerkolleger. Tallene overrasker.
Bare 51 prosent av pasientene som ankom sykehus med alvorlig skade i 2013, hadde fått hjelp av anestesilege under transport med bil eller luftambulanse, viser forskningen.

Mangler retningslinjer

Norge har 19 ambulanse- og redningshelikoptre med anestesilege på vakt døgnet rundt, 365 dager i året. Ambulansehelikopterets personell kan også bemanne legebiler, som står stasjonert på basene. Også bilambulanse kan bemannes med anestesilege ved behov, men det er ikke ordinært.
At rett ambulansetjeneste ikke når fram til rett pasient, har ikke med manglende ressurser å gjøre, ifølge Wisborg.
– Ressursene er kjempebra. Her er det snakk om å fordele ressursene riktig. Det er utfordringen, sier han.
– Hvem har ansvar for at luftambulansen blir rekvirert mer presist?
– Jeg mener at både sykehusene, luftambulansen og helseministeren bør insistere på at presisjonen skal bli bedre. Luftambulanseoppdrag koster ti ganger mer enn vanlig bilambulanseoppdrag. Da må vi forvente at vi bruker luftambulanse til de rette pasientene. Siden disse tallene viser at vi ikke er gode nok til å prioritere de rette pasientene, må vi forvente at presisjonen blir bedre.
Norske AMK-sentraler bruker Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp (Indeks) for å prioritere rett ambulanse til rett pasient. Men ifølge Wisborg finnes det ikke nasjonale kriterier for å prioritere. Resultatet er at de ulike AMK-sentralene tar utgangspunkt i sin egen sunne fornuft og ulike tolkninger av Indeks, ifølge Wisborg.
– AMK-sentralene har hatt ulike retningslinjer for hvem de skal sende luftambulanse til. Vi synes det er rart at landet etter 37 år med luftambulanse ikke har funnet enhetlige kriterier som kan etterprøves og justeres, sier han.
Les mer om saken hos Nationen