Etter 2,5 år med den nye ordningen har SINTEF evaluert i hvilken grad meldeordningen fungerer etter hensikten.
Flere meldinger
- Til tross for en formidabel økning i antall meldinger, er det høyst usikkert om meldeordningen har forbedret pasientsikkerheten. Det er fortsatt en betydelig underrapportering til meldeordningen, sier prosjektleder Jan Lippestad ved SINTEF til dagens Medisin.
I 2010 var det cirka 2000 meldinger, mens det kom inn 9500 i 2013 – altså nesten fem ganger så mange. Størstedelen av denne økningen gjelder imidlertid hendelser som ikke har ført til betydelig skade, mens antall rapporterte alvorlige hendelser er om lag uendret.
Tolkes ulikt
Ifølge Lippestad er det et problem at både helseforetak, avdelinger og faggrupper har ulik tolkning av hva som skal meldes.
- Underrapportering er ikke noe problem hvis man er sikker på at det som meldes gir et tverrsnitt av det som faktisk skjer i helseforetakene. Men meldekriteriene gir rom for tolkning, og våre undersøkelser viser at det tolkes forskjellig, noe som betyr at det kan være systematiske skjevheter i hvilke hendelser som meldes, sier Lippestad.
Brukerne står utenfor
En annen svakhet ved ordningen er det Lippestad kaller «brukerparadokset». Til tross for at departementet stadig stiller strengere krav om brukerinvolvering i helsetjenesten, er pasienter helt fraværende i meldeordningen.
Les mer om saken hos Dagens Medisin
Innenriks
– Fortsatt en betydelig underrapportering av uønskede hendelser
I 2011 bestemte Stortinget at meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten skulle flyttes fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret, skriver Dagens Medisin.
Man anslår i dag at mellom 7,5-16,6 prosent av alle pasienter som blir innlagt på sykehus, blir skadet, noen med dødelig utgang. Intensjonen med den sanksjonsfrie meldeordningen var å øke pasientsikkerheten ved å lære av hendelser som førte til, eller kunne ha ført til, betydelig pasientskade.