Forskere har kommet fram til et potensielt antibiotika som kan forandre kampen mot multiresistente superbakterier - en antibiotikaklasse som er resistent mot resistens, forteller Medical News Today. 

Antibiotikaen som kommer fra jordbakterier dreper ikke bare MRSA, men de ødelegger celleveggene, og da vil patogenene vanskelig kunne mutere til resistente varianter.
Kim Lewis, mikrobiolog og professor ved Northeastern University i Boston og kolleger forteller om oppdagelsen i tidsskriftet Nature.
Mange av dagens antibiotika ble oppdaget for tiår siden, og siden da har mange mikrober utviklet resistens.
I 2012 var det ifølge World Health Organization (WHO) 450.000 tilfeller av multiresistent tuberkolose (MDR-TB) verden over. En ekstensiv multiresistent tuberkolose (XDR-TB) er funnet i 92 land.
Bakterier som gir vanlige infeksjoner som urinveisinfeksjoner, lungebetennelse og betennelser i blodet, har også vist økende resistens og er vanskelige å behandle. Blant annet er en høy andel av sykehusinfeksjoner forårsaket av svært resistente former for Staff- meticillin-resistens Staphylococcus aureus eller MRSA.
Alarmerende scenarier koblet med det faktum at det knapt er nye antibiotikaer som lages, har ført til at WHO nylig advarte mot en «post-antibiotisk tidsalder» hvor folk kan dø av vanlige infeksjoner og mindre skader.

De fleste antibiotikaer er fra jordmikrober

De fleste av dagens antibiotikaer brukt på mennesker og dyr i dagens medisin kommer fra jordmikrober - i millioner av år har de produsert giftige stoffer for å bekjempe fiendemikrober. Et eksempel er penicillin som kommer fra jordsoppen Penicillium.
 Problemet med å forske på jordmikrober er at de har vanskelig for å overleve i laboratoriemiljøer. Det betyr at nærmere 99 prosent av mikrobene på vår planet ikke er særlig forsket på som mulige kilder for nye antibiotikaer fordi de nekter å vokse i labmiljøer. Inntil nå. 
Professor Lewis og kollegaer har utviklet en måte de kan dyrke bakterier i et naturlig miljø. De bruker noe de kaller «diffusjonsrom» hvor jordmikrobene de ønsker å dyrke blir separert i forskjellige rom mellom to halvgjennomtrengelige membraner. Deretter graver de dette tilbake i jorden.
Gjennom disse halvgjennomtrengelige veggene blir bakterien eksponert for en kompleks blanding av andre mikrober og jord, og gror akkurat som de ville gjort nedi jorden. På denne måten lager forskerne bakteriekolonier som er store nok til å forske på i laben.

10,000 kolonier har medført 25 potensielle antibiotikaer, inkludert en som tar knekken på superbakterier

Gjennom å bruke dette diffusjonsrommet har de fått testet cirka 10.000 forskjellige bakteriekolonier for å se om noen av dem kan stoppe veksten av S. aureus.
De fant 25 potensielle antibiotika, et av dem; teixobactin, virket sterkest.
I laboratoriet drepte teixobactin brede spektre av patogeniske bakterier, inkludert multiresistente superbakterier som MRSA og VRE (vancomycin resistant enterococci).
Testing på mus viste lovende resultater mot bakterier som forårsaker sepsis, hud og lungeinfeksjoner.
Teixobactin bryter ned celleveggen i bakteriene, patogenets hovedforsvar mot angrep. Forskerne tror at dette betyr at mikroben kan mutere så mye den vil, men celleveggen vil alltid være akilleshælen.  
– Teioxobaktins doble måte å handle på ved å binde non-peptidregioner antyder at resistens vil være svært vanskelig å utvikle, sier Lewis.
Han og kollegaene fant at gjentatt eksponering ikke førte til at de produserte resistente mutasjoner i Staphylococcus aureus eller Mycobacterium tuberculosis, som er den bakterien som forårsaker mest TB.
– Egenskapene til denne mikroben kan føre til en utvikling av antibiotikaer hvor man kan unngå utvikling av resistens, er forskernes konklusjon.
Les mer om saken hos Medical News Today