Aftenposten har i to saker antydet at Nødnettprosjektet har overskredet kostnadsrammen som Stortinget har vedtatt. Dette er galt, skriver Gjermund Hagesæter, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i et innlegg i Aftenposten.

Det er feil når Aftenposten i to saker omtaler Nødnett-prosjektets «skjulte» og «ukjente» milliard.
Nødnettprosjektet har siden det ble vedtatt i Stortinget i 2011 holdt kostnadsrammene, levert på tid og til avtalt kvalitet. Når det gjelder nødetatene og deres eieres utgifter, har det helt siden det første Stortingsvedtak i 2006 vært forutsatt at disse skal betale dette selv.
Dette ble bekreftet på nytt i 2011 da landsdekkende utbygging ble vedtatt. Stortinget er hele tiden blitt holdt orientert.

Gal sammenligning

Aftenposten skriver 26. oktober at da Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble etablert i 2007, var det anslått at det skulle ha 20 ansatte og koste 35 millioner kroner årlig. Avisen skriver at kostnader og størrelse nå er femdoblet.
Men i proposisjonen som saken viser til, står det tydelig at anslagene bare gjelder første trinn: en avgrenset utbygging på Østlandet. Dette er et mindre komplekst prosjekt enn den landsdekkende utbyggingen som ble vedtatt i 2011.
Å sammenligne DNKs sammensetning med utgangspunkt i første byggetrinn, og direktoratets omfang i dag, blir feil.

En god og viktig investering

Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt et arbeid for å se på hvordan investeringen i Nødnett kan utnyttes best mulig. Hvordan Direktoratet for nødkommunikasjon skal se ut, hvilke oppgaver og hvilket omfang direktoratet skal ha i fremtiden, er et arbeid vi allerede er i gang med.
Les hele innlegget i Aftenposten