Det vi opplever på én vakt, er gjerne mer enn andre opplever i løpet av et helt liv
Thomas og Kay Arne er de første på ulykkesstedet. Med til sammen over 20 års erfaring som ambulansearbeidere er de klare på hvilken egenskap som er den viktigste i yrket: Ydmykhet.
– Det er ufattelig vanskelig å forklare jobben vår til andre som ikke jobber med det, sier ambulansearbeider Thomas Zachariassen (31) til Fedrelandsvennen.
Han sitter med den knallrøde uniformen i ambulansetjenestens pauserom, holder hendene knyttet rundt kaffekoppen.
Jobben går ut på å ta kontroll der andre har mistet den. En vakt hvor vi har gjort en forskjell kan veie opp for mange dårlige dager på jobben. Om vi er der på rett tid, kan vi gjøre en jobb som skiller liv og død. Det er motiverende.
Thomas begynte i ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus Kristiansand for ni år siden, og det som trigget, var den varierte arbeidshverdagen, og det å aldri vite hva som kunne skje i løpet av en vakt.
Nå har det blitt en helt vanlig jobb for ham.
– Ja, for oss er det det. Det er en jobb vi har lært oss å takle. Vi møtes ved vaktstart og går hjem når vakten er ferdig. Så håper vi det har vært en grei dag på jobb, sier han.
VIKTIG KJEMI
I to år hadde han en fast makker, Kay Arne Søgård. I dag jobber alle de 36 ansatte i team med alle. Men Thomas og Kay jobber fortsatt ofte sammen. Og de er gode venner også utenfor jobb.
– Kjemien må stemme når man jobber i team. Det vi opplever på én vakt, er gjerne mer enn mannen i gata opplever i løpet av et helt liv når det gjelder inntrykk man utsettes for, sier Thomas.
I løpet av et år har ambulansetjenesten i Kristiansand 11.000 utrykninger. Området deres er Kristiansand, Søgne og Songdalen. Ambulansearbeiderne er alltid to eller tre som samarbeider om å løse et oppdrag.
– Jo mer man har jobbet sammen, jo bedre kommuniserer man. Med meg og Kay er ofte et blikk nok hvis vi kommer til en krevende pasient. Det er en kjempefordel, sier Thomas.
Thomas møtte kona på stasjonen, og han er ikke den eneste som har funnet kjærligheten på jobb.
– Man opplever sterke ting sammen og knytter kanskje et ekstra bånd på grunn av det. Man opplever ikke de samme situasjonene i et kontorlandskap som det vi gjør på ambulansen, sier han.