Vesterålens avis melder at ambulansetjenesten i distriktet svekkes fra denne uka. Bakgrunnen er at Nordlandssykehuset må spare minst 120 millioner kroner for å få balanse i regnskapet, skriver Anders Stave, lege og tidligere ambulansepersonell i Vesterålen Online.
Les også: – Må reversere ambulansekutt
Bakgrunn: Ambulansetjenesten svekkes fra denne uka
Mer: Nordlandssykehuset i økonomisk krise, Vet ikke hvor det blir ambulansekutt og – Noen kommer til å dø
Man kan ikke annet enn å føle en viss medynk med de ulike klinikksjefer, byråkrater og blåruss som må fungere som balansekunstnere i et sirkus av røde tall. De har en tøff jobb.
Når det er sagt så er det ikke nødvendigvis akseptabelt det som nå skjer. Èn ting er at man kan være uenig i at helse og omsorg beskrives som om det var en fortjenesteindustri der man tjener eller taper penger på såkalte ”brukere”. Andre nyord som ”biomasse” (oversettelse: pasienter på venteliste), ”samhandlingsprosedyrer”, ”stykkprisfinansiering”, ”internfakturering”, og ”målstyring” har sneket seg inn i dagligtalen på korridorene. Ord som i mine ører hører mer hjemme på et kveldskurs på BI enn på et sykehus.
En helt annen ting er det når faglige hensyn tilsidesettes for økonomi, og når beslutningene tas av sykehusstyrer og byråkrater, istedenfor valgte politikere og fagfolk. Har lokalpolitikere og lokale fagfolk blitt rådspurt før man setter i gang slike eksperimenter som vi nå ser? Vi er mange som spør oss om dette.
Klinikksjef for prehospital klinikk Helmer Jakobsen sier til VOL: ”Det koster jo å drive en ambulansetjeneste ute i distriktene, og fravær i ambulansetjenesten er kostbart.” Jeg har noen ting å si til dette. For det første, det skal koste å drive en ambulansetjeneste i distriktene. Det kommer nok aldri til å lønne seg i kroner og øre, men for folkene som bor i distriktene er det uvurderlig.  For det andre, vi som jobber eller har jobbet i ambulansetjenesten er klar over at det er kostbart med fravær. Det sitter langt inne for erfarne og pliktoppfyllende ambulansepersonell å melde seg syk fordi man vet inderlig godt at dette skaper problemer for allerede pressede kollegaer og ledere. Når dere nå i tillegg rasler med sablene om å minske beredskapen hvis man blir syk så vil terskelen for å ikke møte på jobb pga. sykdom bare øke. Jeg undrer meg hva for eksempel Arbeidstilsynet synes om en slik utvikling.  Forhåpentligvis er de ansatte ikke så overlojale til sin ledere at de ikke sier fra.
Videre tar Jakobsen fram et interessant eksempel fra Andøya: ”Det vil si at hvis noen på Åse blir syke, tar vi ikke ut bil på Andenes eller Sortland samtidig. Dette er for at det alltid skal være ambulanse ikke alt for langt unna.”
Andøya er for øvrig stedet jeg har jobbet som ambulansepersonell og –sjåfør i fem år, og der jeg nå jobber som fastlege på Andenes legekontor og lege på Andøya Flystasjon. I dag er det èn ambulanse på Andenes og èn ambulanse på Åse. På en god dag med tørr asfalt og blålys på taket tar det ca. 20 minutter å kjøre mellom Andenes og Åse. Videre tar det mellom en halvtime og trekvarter å kjøre fra nord til sør på øya. Jeg er langt fra sikker hva Jakobsen mener med ”ikke alt for langt unna”.
Det skal ikke mange timene med matematikk og geografi på grunnskolenivå for å se konsekvensene av å ha èn ambulanse på en stor øy som Andøya. Når man av personlig erfaring vet at det tidvis er mye å gjøre for begge ambulansene så kan det virkelig bli utfordrende med forsvarlig beredskap. Å da skulle satse på å sende en ambulanse fra Sortland ut i venteberedskap på Andøya er ikke en løsning som vil fungere over tid. Vi har eksempler på alvorlige ulykker som har skjedd mens begge ambulansene på Andøya var ute, og der dette fikk uheldige konsekvenser når det viste seg at avstandene ble for store når minuttene ble livsviktige – som de ofte er i dette yrket.
Les mer om saken hos Vesterålen Online