GØTEBORG: Det er fem ting som fører til oppsigelser. Vaktskjemaer og planlegging, ledelse, kompetanse på arbeidsplassen, arbeidsbelastning og såkalt drosjevirksomhet. Det viser den akademiske rapporten som Sahlgrenska selv har bestilt som følge av oppsigelser i 2014, ifølge Sveriges Television.
Les også: Regionen frikjenner seg selv
Vårdforbundet: Hver uke annuleres 91 pauser for ambulansepersonellet, fordelt på 163 ansatte: Årsaken til problemene som har oppstått er dels mangel på personell, dels at virksomheten er underfinansiert
Av 32 tidligere ansatte i Sahlgrenskas ambulansetjeneste deltok 26 personer. Samtlige sa opp i 2014. Av deltakerne var 15 menn og elleve kvinner. De hadde ulik utdanningsbakgrunn og hadde vært ansatt i ambulansetjenesten fra noen måneder til over ti år.

– Nonsjalant og krenkende ledelse

Ledelsen ble oppgitt som en av de fremste grunnene til hvorfor man valgte å slutte. Det handlet om hvordan man ble møtt, kommunikasjon, omsorg for personellet og nærhet til ledelsen. Ledelsen kunne ha en nonsjalant måte å møte ansatte på, og iblant være krenkende mot enkeltpersoner. Dessuten mente noen at enkelte ble favorisert og særbehandlet, for eksempel når det gjaldt når de fikk ferie.

Jobbet går ikke sammen med livet

En overveiende majoritet av de spurte sa at vaktbelastningen var en av de fremste grunnene til at de valgte å slutte. Det gjaldt både enkeltvakter og i enda høyere grad det langsiktige vaktskjemaet. De fleste av respondentene oppga at de hadde vanskelig for å få vaktskjemaet til å fungere med privatlivet, særlig om de hadde familie. Det ble koblet både til det langsiktige vaktskjemaet og til de lange vaktene.
– Det er umulig å ha et normalt liv med det vaktskjemaet! sa en av de tidligere ansatte.
Mange skal også ha opplevd manglende innsyn i virksomhetens mål og at ledelsen var dårlig på å kommunisere målene. Flere nevnte at om personellet kom med forandringsforslag, så førte det ikke til noen respons fra ledelsen.
– Det største problemet på arbeidsplassen er at lederne ikke hører på hva personellet sier, ble en tidligere ansatt sitert i rapporten.

– Kompetansen utvannes

Ytterligere en av hovedårsakene til at man sa opp handlet om at personellet syntes at det var mangel på kompetanse i Sahlgrenskas ambulansevirksomhet. Dels handlet det om manglende kompetanseutvikling, men også opplevelsen av den sammenlagte kompetansen på arbeidsplassen, samt kravene til kompetanse fra arbeidsgiveren.
Det bør forekomme videreutdanning i en ambulansetjeneste, som at man oppdaterer kunnskapene omkring HLR, men ifølge respondentene etterleves ikke dette på Sahlgrenska.
Noen mente også at utdanningen som fantes når det gjaldt ambulansekjøring ikke holdt mål. Andre syntes, ifølge rapporten, at den utdanningen som ble innført, der ambulansen ble bemannet med lege, snarere var kompetansesenkende fordi personellet som ikke var lege måtte forholde seg passivt og bare assistere.
Flere beskrev dessuten en negativ spiral der mange erfarne sluttet, noe som førte til at kompetansen i organisasjonen ble utvannet. Mange skal dessuten være unge og helt ferske. Noen forklarte at de ble beskrevet som erfarne medarbeidere allerede etter et halvt år. Den trenden ble beskrevet med uro. Grunnen er at det allerede er mistet så mye kompetanse i virksomheten at det blir vanskelig å få den tilbake.
Kompetenskravene som ledelsen har til de ansatte anses av flere som for lave. Det er ikke lengre de samme kravene til opptak av nye som det var før. Det er heller ikke krav til personlig egnethet, noe flere synes var urovekkende.

For høy arbeidsbelastning

Flere nevnte arbeidsbelastningen som en grunn for at de sluttet. Arbeidsklimaet beskrives som fysisk tøft og stressende.
– Det er en voldsomt høy arbeidsbelastning i Gøteborg, mente en av de tidigere ansatte.
En del så det som et resultat av en mer og mer slanket virksomhet. Noen fortalte at ledelsen heller lot biler stå enn å beordre inn flere ved personellmangel, noe som resulterte i at de som var på jobb måtte jobbe under høy belastning. Noen nevner dette som en ren sikkerhetsrisiko, ettersom de ikke rakk å se over om at alt stemte med bilene. Noen nevnte også at de ikke rakk å dokumentere. Ytterligere andre snakket om at de ikke rakk responstidene.

Ambulanser på unødige oppdrag

Mange nevnte at det kjentes som en drosjevirksomhet, og at de ble sendt på unødvendige turer. Noen anså det som et problem på strukturelt nivå, fordi det mangler en mellominnstans for oppdrag av litt enklere karakter. Det ble nevnt at SOS Alarm iblant gjør overprioriteringer for å unngå at mindre akutte oppdrag måtte vente lenge. En del forklarte det også som et resultat av allmennhetens syn på hva en ambulanse er til for.

– Det er ikke lett å løse alt

Når SVT snakker med virksomhetssjefen for Sahlgrenskes ambulansetjeneste sier hun blant annet følgende:
– Alle arbeidsgivere vil beholde personelle. Vi tok universitetet til hjelp fordi vi ville vite hvorfor ansatte slutter. Studentene har gjort et sammendrag av resultatene og gitt oss forslag på forandringer. Mye av dette ligger til grunn for de forandringer vi gjennomfører i dag, sier Anna-Karin Juwél-Egeland.
Les mer om saken hos SVT.se