Halvparten av foreldre til Utøya-ofre er fortsatt sykmeldt. Forsker Kari Dyregrov tror mer komptanse i helsevesenet kunne gitt bedre hjelp til de etterlatte, skriver Dagens Medisin.
– En del helsepersonell har kompetanse om sorg – og traumebehandling, men mange mangler også denne kompetansen, sier forskningsleder Kari Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi.
Halvparten sykmeldt
Hun leder et stort forskningsprosjekt om de pårørende og etterlatte etter 22.juli. Funnene der viser at halvparten av foreldre til omkomne på Utøya, er helt eller delvis sykmeldt og jobber mindre enn de gjorde før hendelsen.
En av studiene i prosjektet er nå publisert i Scandinavian Psychologist.
– Hvis helsepersonell hadde hatt større spesifikk kompetanse, ville jeg tro og håpe at personene ville fått bedre hjelp, sier Dyregrov.
– Hjelpere må lære mer
Hun viser til at sorg – og traumeterapi er et forholdsvis nytt felt i Norge, som har fått et skikkelig allment fotfeste først for rundt fem til ti år siden.
– Det er en del fenomen i sorg – og traumeprosessen som hjelpere i helsevesenet må lære mer om. Blant annet har vi sett at det går mye frem og tilbake for etterlatte ved unaturlig død. De kan fungere relativt greit i perioder og så bli satt tilbake på grunn av ytre triggere om den de mistet.
– Det kan for eksempel være alt denne vil gå glipp av eller som de som familie aldri får oppleve, eller de kan påminnes hendelsen gjennom ting som media skriver. De kan pendle mellom sykmelding og jobb ved gradvis å komme tilbake, eller de kan være i full jobb et par år, for så å bli helt sykmeldt, sier Dyregrov.
Tar tid
Hun peker på at det er viktig at hjelpeapparatet er klar over at de etterlatte og pårørende står på så godt de kan, og ønsker å komme tilbake i jobb. Men livet er ikke som det var og det tar tid å re-organsiere livet sitt uten den de mistet.
– Mange hjelpere besitter ikke den spesifikke sorg – og traumekompetansen som kunne vært nødvendig for å hjelpe noen av dem som trenger mest hjelp. Sorgen kan låse seg, og de kan leve i bitterhet, savn og sinne, sier Dyregrov.
Etterspør mestringsteknikker
Hun mener mange av de etterlatte kunne hatt god hjelp av spesifikke egenmestringsteknikker.
– Dette er noe helsepersonell bør lære mer om og bli flinkere til å lære bort, sier Dyregrov. Det kan være teknikker for bedre søvn, mestring av savn, kontroll over påtrengende minner og stoppe grubling.
Les mer om saken hos Dagens Medisin