DANMARK: En 27-år gammel kvinne klarte ikke å overbevise sykepleiersken på nødsentralen om at hun var alvorlig syk. Dagen etter ble hun innlagt med flere store blodpropper, skriver Berlingske Tidende.
– Jeg er bare så taknemmelig over at jeg er i live i dag , sier hun.
Tanja Kirk Nielsens historie gjør at man lurer på om det er for vanskelig å tilkalle en ambulanse i dagens Danmark. Og om tvilen alltid kommer den syke til gode.
Hennes historie begynner lørdag 5. juli i år, da hun var i sommerhus med fire venninner. Her fikk hun vondt i begge ben, brystmuskler og i armmusklerne.

Så ingenting på scanning

Neste dag ble smertene verre, og særlig i benet. Den 9. juli dro hun til fastlegen.
– Legens dom var betennelse i akillessenen, og jeg ble sendt hjem med smertestillende piller. Jeg tok det med ro dagen etter, men om natten sov jeg nesten ikke. Jeg hadde så vondt at jeg mente jeg måtte til legen en gang til.
Han tok ingen sjanser.
– Legen sa at nå hvor det ikke lenger gjorde vondt i ankelen, men i hele benet, så ville han ha meg scannet. Ikke minst fordi jeg nettopp hadde startet med  p-piller.
Derfor ble hun sendt til Aarhus Universitetshospital hvor hun fikk tatt blodprøver, EKG og fikk scannet høyre ben.
– Scanningen viste ingenting, selv om hele tre forskjellige leger prøvde å scanne for å være ekstra grundige. Deretter ble jeg sendt hjem.

Blodprøver ble ødelagt

Senere samme dag, en fredag, fikk hun mail fra legen sin. Han skrev at prøvene som ble tatt samme dag hadde blitt ødelagt under transport, så de kunne ikke brukes. Det var et dumt uhell, men det var ikke annet å gjøre enn å vente til mandag for å ta nye prøver.
– Jeg hadde sterke smerter i benet fredag og lørdag, benet hadde en liten hevelse og var kanskje en smule rødere enn det andre, men det var ikke så mye å se i forhold til hvordan det føltes.
Morgenen etter hadde hun nådd egen smertegrense etter tre døgn med cirka ni timers søvn og konstante smerter, som likevel ikke ble bedre tross mange smertestillende piller.

Hjertebank og besvimelse

Hun ringte til vaktlegen og fikk en venninne til å kjøre seg dit.
– Vaktlegen mente at vi måtte gå ut fra at jeg ikke hadde blodpropp, siden jeg var scannet så grundig, og så ga hun meg enda sterkere smertestillende.
Veninnen kjørte Tanja til Løveapoteket på Store Torv, så hun kunne hente de smertestillende tablettene.
– Før jeg var hjemme hadde jeg spist den første pillen. Ti minutter etter begynte den å virke, og det var det mest befriende jeg hadde følt på lenge.
Om kvelden tok hun nok en tablett for å få sove. Fra da av begynte ting å gå alvorlig galt.
– Fem minutter etter følte jeg at noe var alvorlig galt. Hjertet begynte å banke helt vilt. Jeg begynte å svette og jeg ble svimmel.

Ambulansen kom ikke

Tanja trodde hun hadde fått et allergisk anfall av morfinpillen.
– Jeg krøp bort til telefonen og rinte 112. Her fikk jeg en sykepleier i røret som sa at jeg skulle trekke puste dypt. Inn gjennom nesen, holde luften og puste ut gjennom munnen. Jeg gjorde mitt beste, men hadde nesten ikke luft til det. Sykepleiersken mente at jeg skulle slutte å hyperventilere fordi de symptomene jeg hadde ikke kunne være forårsaket av de smertestillende pillene.
Et øyeblikk trodde hun at en ambulanse var på vei, men det var det ikke.
– Etter masse åndedreag hvor jeg hadde fått det litt bedre, spurte sykepleiersken hvorfor jeg hadde ringt. Jeg tror jeg svarte at det var fordi jeg var redd. Deretter satte hun meg over til vaktlegen.
Hun ventet i over et kvarter på å få snakke med vaktlegen.
– Selv om jeg hadde fått det bedre hadde jeg det ikke godt. Jeg kunne stadig ikke få nok luft, og det følte som om noen satt på brystkassen min. Vaktlegen sa at jeg skulle prøve å slappe av litt, se litt på tv, så jeg kunne bli litt distrahert, og ikke ta flere smertestillende. Både 112 og vaktlegen sa at jeg måtte ringe tilbake om jeg ikke ble bedre.

Blå lepper

Hun ringte til en veninne og snakket.
– Jeg begyndte å bli døsig. Det snurret i føtter, fingre og tunge, og det trykket stadig for brystet og neglene mine begynte å bli blå. Jeg turte ikke å sove, så jeg sa til venninnen min at jeg ville ringe vaktlegen igjen, og gjorde det. Jeg fortalte alle symptomene til legen. Hun sa at jeg trygt kunne legge meg til å sove.
Beroliget falt Tanja Kirk Nielsen i søvn.
Neste morgen gikk det bedre, selv om hun fremdeles hadde vondt i brystet og benet igjen.
– Jeg spiste frokost og drakk litt vann, men så ble jeg plutselig like dårlig som kvelden før. Jeg kastet opp, besvimte, kunne ikke få luft, svettet og ristet, var blek og hadde blå lepper.
Deretter ringte hun på legens akuttelefon. Legen ringte tilbake få minutter senere.

Full utrykning

– Han spurte om jeg kunne få noen til å kjøre meg til sykehuset nå. Det kunne jeg ikke før om et par timer, derfor ringte han en ambulanse. Jeg ville ta på vanlig tøy fordi jeg fremdeles var i nattøy, men jeg hadde ikke pust til det. Jeg ringte 112 igjen og forklarte at jeg ikke var sikker på om jeg klarte å åpne døren for ambulansen jeg ventet på. Så sa jeg at jeg trodde jeg besvimte nå. Jeg husker han sa at han skulle sette fart i ambulansen. Mer husker jeg ikke.
Hun bestemte seg for å krype ut i gangen for å åpne hoveddøren. Så hørte hun sirenene.
Hun klarte å åpne for ambulansefolkene.
– Da de så ansiktet mitt gikk det plutselig fort. Jeg var nok blek og blå. Jeg fikk oksygen, EKG og blodtrykket ble tatt før jeg ble flyttet til ambulanse, hvor vi kjørte med utrykning til sykehuset.

Flere store blodpropper

I ambulansen følte hun seg i trygge hender.
– Da jeg kom til sykehuset gikk det ikke like fort. De hadde store problemer med å ta blodprøver av meg, fordi blodtrykket var så lavt. Det gjorde vondt, og jeg husker legen som sa at det var alvorlig, men at jeg var i trygge hender.
Etter scanningen ble det konstatert at jeg hadde hatt flere store blodpropper i lungene, forteller hun.
– Antakelig hadde jeg fått en blodpropp i benet på grunn av p-pillene, og den hadde revet seg løs og satt seg fast i lungene mine søndag kveld og igjen mandag morgen.
Fem dager senere blev hun utskrevet fra Hjertemedisinsk avdeling hvor hun hadde vært innlagt.
Siden har hun vært på blodfortynnende medisin.
Les mer om saken hos Berlingske