AMK skal gi raskere hjelp ved hjertestans
Det tar i snitt nesten fire minutter fra 113 kontaktes til det innledes livreddende førstehjelp ved hjertestans. I verste fall kan det koste liv. Nå samarbeider forskere med AMK for å sørge for at hjelpa blir raskere og bedre, skriver Unikard.
113 er ofte den første kontakten mellom helsevesenet og personer som er vitne til hjertestans i Norge. I slike situasjoner kan hvert sekund telle, og samtalene kan være avgjørende for om pasienten overlever. Oppgaven til den som mottar nødsamtalen er først å finne ut om det dreier seg om hjertestans, og deretter få innringeren til å starte livreddende behandling med hjertekompresjoner fram til ambulansepersonell er på plass. En nylig publisert forskningsartikkel viser at det er et forbedringspotensial på begge områdene.
Av 140 oppringninger som viste seg å handle om hjertestans, klarte AMK-sentralen i Oslo og Nordre Follo å stille riktig diagnose i 77 % av tilfellene. Forskerne understreker at dette er gode tall når man sammenligner med internasjonale studier, men at det likevel kan bli bedre. Den vanligste årsaken til at AMK-operatøren tok feil var ujevn pust hos pasienten, og en prioritet framover er å jobbe for bedre gjenkjenning av hjertestans også i tilfeller der pasienten fortsatt puster.
Nødsentralen tilbød instruksjoner om livreddende førstehjelp i nær samtlige tilfeller der hjertestans ble diagnostisert. Instruksjonene ble som regel innledet etter mindre enn to minutter, men likevel tok det i gjennomsnitt 3 minutter og 42 sekunder før innringeren startet med hjertekompresjoner. Den amerikanske hjerteforeningen mener det bør være mulig å få i gang kompresjoner innen ett minutt etter at nødsamtalen har startet, og AMK og akuttmedisinsk forskningsgruppe ved Oslo Universitetssykehus samarbeider nå for å effektivisere systemet som brukes ved nødsentralene.
– Det gjøres en formidabel innsats blant ledelsen og AMK-operatørene både med tanke på å gjenkjenne hjertestans og å få i gang kompresjoner raskere. Tallene i studien er noen år gamle, og forhåpentligvis er dette allerede bedre. I doktorgraden min ser jeg på hvordan tiltakene som er gjennomført har slått ut, og resultatene publiseres trolig neste år, sier forsker Camilla Hardeland.
Studien til Hardeland sammenlignet også AMK-sentralen med 911-sentralen i Richmond i USA. I Norge benytter 113-operatørene Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som gir en ledetekst for nødsamtalen basert på hvilke symptomer innringeren oppgir, mens 911 bruker et dataprogram som guider operatørene gjennom samtalen med forhåndsprogrammerte spørsmål. Forskerne fant ut at det norske systemet gav hakket bedre resultater enn det amerikanske på enkelte områder. Det tok for eksempel omtrent et halvt minutt lengre tid før hjertekompresjoner ble startet i USA, og det var også en lavere andel av innringerne (31 % vs. 65 %) som innledet slike kompresjoner før ambulansen kom. Ambulanse ble sendt ut etter 15 sekunder i Richmond og 33 sekunder i Oslo.