Hopp til hovedinnhold


Ambulanspersonell presset: ”Vet ikke hva vi gjør”

SVERIGE: Antallet ambulanseutrykninger har økt med nesten 30 prosent de siste fem årene viser nye tall. De som arbeider i ambulansetjenesten varsler nå om en svært presset tjeneste som ingen sentrale myndigheter tar ansvar for, skriver Sveriges Television.

SVT Nyheters granskning av ambulansetjensten nå i vår har vist at det tar lengre tid nå enn for fem år siden å få en ambulanse ved livstruende tilstander, og at det er veldig ulikt hvor lang tid akuttambulansene bruker på å komme fram, avhengig av hvor man bor.
Ifølge Hälso- och sjukvårdslagen skal alle ha rett til likeverdige helsetjenester, men slik er det altså ikke om man trenger en ambulanse raskt.

Ambulansoppdragene øker

SVT Nyheter har sett på statistikk fra SOS Alarm som viser at antallet ambulanseoppdrag har økt med nærmere 30 prosent siden 2010. Forklaringene på økningen avhenger av hvem man spør. En teori er at befolkningen i større grad krever å få en ambulanse. En annen årsak som nevnes i bransjen er "Emil-effekten", det vil si at SOS Alarm sender flere ambulanser enn det som egentlig er nødvendig for å unngå situasjoner som hendelsen for fem år siden da den 23 år gamle Emil Linnell ble nektet ambulanse av SOS Alarm, og senere ble funnet død i leiligeten i Stockholm. Sykepleieren på SOS Alarm som tok beslutningen måtte slutte.

Ambulanseflåten uforandret

Men det er ikke gjort noen virkelig analyse av grunnene til den kraftige økningen i ambulanseoppdrag, forteller SOS Alarms virksomhetsleder Ulrika Bergvall:
– Jeg kan ikke svare på hvorfor vi ser en økning på 30 prosent. Men ambulansflåten i Sverige er temmelig uforandret, så det er klart at det får konsekvenser, og at det tar lengre tid å få en ambulanse. Tjenesten er ikke dimensjonert etter det antallet samtaler som kommer inn til oss i dag.

Må vente lengre

At flere må vente lengre er helt klart, men hvordan man skal takle det økende presset på ambulansetjenesten er mer usikkert. Nå varsler de som jobber i ambulansetjenesten fra.
– De siste årene har vi merket at vi har hatt mye å gjøre. Vi sitter mer og mer i bilene. Vi vet ikke når vi får spist - ved lunsjtid eller ved halvfemtiden, forteller Tomas Löf, ambulansesykepleier i Gävle.
Å få et samlet bilde av hvordan svensk ambulansetjeneste fungerer, eller hvordan den utvikles, er ikke lett. Det finnes veldig lite innsamlet statistikk, og ingen overordnet myndighet ser det som sitt ansvar å analysere ambulansenes sammenlagte resultater, dra slutninger av analysene og ta initiativ til forbedringer og effektiviseringer.

Landstingene arbeider ulikt

Det er landstingene som er ansvarlig for den lokale ambulansetjenesten og bestemmer hvordan den skal organiseres og hvilke ressurser den skal ha. Men de 21 svenske landstingene arbeider på ulike måter, måler resultatene på ulike måter og har ulike politisk fastslåtte målsettinger.
I mange andre deler av helsetjenesten finnes det medisinske kvalitetsregistre som man kan bruke for å vurdere og utvikle virksomheten. Et slikt finnes ikke for ambulansetjenesten.

”Vet ikke hva vi gjør”

Håkan Klementsson, lege og leder i Flisa (Föreningen för ledningsansvariga inom ambulanssjukvården) tror at det trengs langt flere analyser av hvorfor antallet ambulanseoppdrag øker så kraftig, og hvordan man skal arbeide mer effektivt.
– Man må skaffe et verktøy, slik at man kan vurdere det man gjør. Er vi på rett sted til rett tid? Gjør vi rette vurderinger? Gagner det pasienten til slutt? I dag et vi ikke hva vi gjør.

Jobber i et mørke

Også Riksföreningen för ambulanssjuksköterskor ser et skrikende behov for nasjonal samordning og kvalitetsoppfølging:
– I dag jobber vi i et stort mørke. Jag kan behandle pasienter hele dagen, men jeg får ikke vite noe om pasienten i etterkant. Jeg får ikke vite om behandling var ok, om smertelindringen var bra eller om min vurdering var riktig. Det er kjempevanskelig. Jeg har egentlig ikke en anelse om hva jeg gjør, sier leder Janne Kautto.

”Ikke helsetjenester på like vilkår”

Til sammen fører det økte presset på ambulansene og mangelen på nasjonal samordning til at pasientene rammes, mener Janne Kautto.
– Det blir jo ikke helseomsorg på like vilkår. Det ligger sikkert noen og venter på en ambulanse akkurat nå - noen som har måttet vente i flere timer.
Les mer om saken hos SVT