Hopp til hovedinnhold


Akuttmedisinsk beredskap er mer enn bare helikoptre

Luftambulansetjenesten i Norge har verken mandat til, eller ambisjon om, å dekke behovet for all akutt helsehjelp i landet, skriver Øyvind Juell, daglig leder i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS i et innlegg i Dagens Medisin.
EN FORSKERGRUPPE fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjennomgått responstiden for landets 12 ambulansehelikoptre og seks redningshelikoptre i 2011. Resultatet ble publisert i Dagens Medisin (7/2015), og budskapet er at noen må vente i lengre tid på luftambulansehjelp enn andre: Er dette rett? spør hovedforfatter og fagsjef Erik Zakariassen i forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Spørsmålet har som premiss at akutt helsehjelp bare kan leveres av helikoptre. Slik er det naturligvis ikke. Luftambulansetjenesten i Norge har verken mandat til, eller ambisjon om, å dekke behovet for all akutt helsehjelp i landet.
LOKALT SAMSPILL. Akuttmedisinsk beredskap ivaretas av en rekke instanser, og på hvilken måte dette organiseres, varierer selvfølgelig i vårt mangfoldige land.
Lokalt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestens bil- og båtambulansetjeneste representerer grunnfjellet i beredskapen. Luftambulansetjenesten, som har anestesipersonell i sine helikoptre og ambulansefly, er et viktig supplement og kan være en avgjørende ressurs for de sykeste pasientene – og for dem som raskt må transporteres til de mest spesialiserte behandlingstilbudene. Men når forskergruppen fremstiller avansert akuttberedskap som ambulanse- og redningshelikoptre alene, underslås det faktum av mange mennesker får rask og kyndig spesialisert helsehjelp gjennom anestesilegebemannede legebiler, intensivambulanser og utrykningsteam fra sykehus.
MED AMBULANSEFLY. Det gis et inntrykk av at luftambulansetjenesten bare består av helikoptre. Faktum er at de fleste pasientene transporteres i ambulansefly. I Finnmark er det ambulanseflyene som representerer den viktigste luftambulanseressursen.
Les hele innlegget hos Dagens Medisin